Jeg underviser i 3. og 4.klasse. Jeg har ikke prøvd konseptet Flipped classroom, også kjent som omvendt klasserom på norsk, i mine fag. Jeg har lite erfaringer med lavere trinn, men vil anta at en effektiv bruk av Flipped Classroom gjerne starter i de øverste trinnene ved småtrinnet. Her begynner flere elever å bli mer selvstyrte og mottakelig for instrukser på en gjørende måte. Jeg har derfor laget et refleksjonsnotat som går på selve bruken av Flipped Classroom-konseptet.
Ved Flipped Classroom vil det si å skulle jobbe med faginnholdet hjemme og sammen diskutere og "gjøre leksene" på skolen. Ofte forbinder man video med Flipped Classroom. Ved å la elevene gå gjennom undervisnings-stoffet på forhånd, skapes det unike muligheter for grundigere praktiske og sosiokulturelle muligheter på skolen. En lærer kan her få gode muligheter til grundigere evaluering og vurdering. Man kan også si at man forflytter noe av "rettingen" av elevarbeid, til selve økten sammen med elevene, gjennom observasjoner.
Ved Flipped Classroom er det selvsagt ulike elementer man skal være obs på. Det hele starter med video og innhold her. Får elevene gode nok videoer, instrukser og fagstoff presentert? Er det samkjøringer mellom lærere som gjør at man er obs på lengder og mengder for elevene? Det sies at gode videoer gjerne har en lengde på 3-5 minutter. Her skal man bake inn mye godt stoff som skal presenteres på en ryddig, motiverende og effektiv måte. Det vil være svært trøttende for så unge elever å skulle se flere snutter på 10 minutter +. Jeg tror også det ville vært ekstra frustrerende å ikke få hjelp der og da, om det nye var for overveldende og vanskelig å forstå. Her gjelder det å jobbe variabelt og tilby små drypp med både tekst, film og andre oppgaver som kan gjøres. Det vil også være en motiverende bieffekt å sette sammen disse filmene ved å filme seg selv. Elevene får en annen tilhørighet ved at de ser læreren snakke om stoffet.
I en tenkt undervisnings-økt vil det være naturlig å sende ut en video med instruksjon av emne og eventuelt en video nummer to med en forklaring rundt temaet.
Hensikten her er å vekke forståelse og kunnskap hos eleven. For meg ville det vært naturlig å bruke ScreenCasto-matic. Et gratis program som gjør det mulig å filme det som skjer på skjermen, men også deg selv samtidig, om du skulle ha behov for det. Videre ville jeg klippet til denne videoen, dersom behov, i iMovie. Her kan jeg lett laste den opp på en YouTube-konto hvor jeg kan sette filmen til adgang med link. Denne linken vil jeg legge ut på elevenes OneNote, slik at de hele tiden har en og samme plattformen å forholde seg til. Elevene får nå mulighet til å se dette. Rett etter skolen, etter fotballtreningen eller når det ellers måtte passe. Jeg bruker til vanlig en check box i OneNote, som eleven må tikke av etter oppgaven er fullført. På denne måten vil jeg ha oversikt over hvem som faktisk gjør denne økten hjemme. Deretter skal de ta dette nye som de har sett og smakt på, tilbake i klasserommet og diskutere, snakke og utføre sammen med sine medelever. Det vil her være naturlig å føre en sosiokulturell læringsmodell. Læreren får både i oppgave å veilede og observere, mens andre elever vil fungere som en mediterende hjelper for gruppen sin.
Jeg syntes konseptet virker spennende og nytenkende, selv om konseptet har vært brukt i flere år.
Det gir mulighet til å undervise på en helt annen måte. Jeg tror mye handler om å gidde, tørre og ønske.
Ved Flipped Classroom vil det si å skulle jobbe med faginnholdet hjemme og sammen diskutere og "gjøre leksene" på skolen. Ofte forbinder man video med Flipped Classroom. Ved å la elevene gå gjennom undervisnings-stoffet på forhånd, skapes det unike muligheter for grundigere praktiske og sosiokulturelle muligheter på skolen. En lærer kan her få gode muligheter til grundigere evaluering og vurdering. Man kan også si at man forflytter noe av "rettingen" av elevarbeid, til selve økten sammen med elevene, gjennom observasjoner.
Ved Flipped Classroom er det selvsagt ulike elementer man skal være obs på. Det hele starter med video og innhold her. Får elevene gode nok videoer, instrukser og fagstoff presentert? Er det samkjøringer mellom lærere som gjør at man er obs på lengder og mengder for elevene? Det sies at gode videoer gjerne har en lengde på 3-5 minutter. Her skal man bake inn mye godt stoff som skal presenteres på en ryddig, motiverende og effektiv måte. Det vil være svært trøttende for så unge elever å skulle se flere snutter på 10 minutter +. Jeg tror også det ville vært ekstra frustrerende å ikke få hjelp der og da, om det nye var for overveldende og vanskelig å forstå. Her gjelder det å jobbe variabelt og tilby små drypp med både tekst, film og andre oppgaver som kan gjøres. Det vil også være en motiverende bieffekt å sette sammen disse filmene ved å filme seg selv. Elevene får en annen tilhørighet ved at de ser læreren snakke om stoffet.
I en tenkt undervisnings-økt vil det være naturlig å sende ut en video med instruksjon av emne og eventuelt en video nummer to med en forklaring rundt temaet.
Hensikten her er å vekke forståelse og kunnskap hos eleven. For meg ville det vært naturlig å bruke ScreenCasto-matic. Et gratis program som gjør det mulig å filme det som skjer på skjermen, men også deg selv samtidig, om du skulle ha behov for det. Videre ville jeg klippet til denne videoen, dersom behov, i iMovie. Her kan jeg lett laste den opp på en YouTube-konto hvor jeg kan sette filmen til adgang med link. Denne linken vil jeg legge ut på elevenes OneNote, slik at de hele tiden har en og samme plattformen å forholde seg til. Elevene får nå mulighet til å se dette. Rett etter skolen, etter fotballtreningen eller når det ellers måtte passe. Jeg bruker til vanlig en check box i OneNote, som eleven må tikke av etter oppgaven er fullført. På denne måten vil jeg ha oversikt over hvem som faktisk gjør denne økten hjemme. Deretter skal de ta dette nye som de har sett og smakt på, tilbake i klasserommet og diskutere, snakke og utføre sammen med sine medelever. Det vil her være naturlig å føre en sosiokulturell læringsmodell. Læreren får både i oppgave å veilede og observere, mens andre elever vil fungere som en mediterende hjelper for gruppen sin.
Jeg syntes konseptet virker spennende og nytenkende, selv om konseptet har vært brukt i flere år.
Det gir mulighet til å undervise på en helt annen måte. Jeg tror mye handler om å gidde, tørre og ønske.
Kommentarer
Legg inn en kommentar