Arbeidskrav 4, oppgave 1.
Noe som opptar meg ved læring i en digital tid, er rett og slett voksnes/ læreres bevisste bruk av digitale verktøy. Når blir for mye for mye, når er det for lite i bruk?
Jeg jobber på en barneskole hvor bruken er nokså høy når det kommer til digitale ressurser. Elevene har hver sin iPad eller PC. Noen klasser er svært strukturerte og har hatt en jevn innføring av bruk rundt digitale verktøy gjennom flere klassetrinn, mens andre klasser, gjerne med eldre lærere, ofte henger noe igjen. Jeg finner spesielt eldre kvinner noe mindre lærevillige til digitale verktøy. Er dette tilfeldig?
Jeg har jobbet som lærer i noen få år, men er ikke selv kontaktlærer. Jeg er faglærer. I år har jeg tatt i bruk OneNote med mine elever og sakte, men sikkert, begynt å få en strukturert gjennomføring av programmet. Som faglærer er jeg innom flere forskjellige trinn og ser elever som hadde trengt mer digitale redskaper for å vekke motivasjon og også øke forståelsen av temaer. Jeg ser også elever som blir "bombardert" med den ene appen etter den andre, og som har fått nok av iPaden før vi i det hele tatt er igang med undervisningsøkten. Jeg vet IKT i skolen er nokså nytt. Mange lærere har knapt fått kurs i de ulike programmene og må derfor tilegne seg kunnskap på egenhånd, noe jeg ser er utfordrende blant flere av mine kollegaer. Jeg tror det er svært viktig med en ledelse som tar IKT-bruken i skolen på alvor og setter lærerne til riktig opplæring av verktøyene, slik at vi kan dra nytte av de pedagogisk, som tross alt er vår hovedoppgave.
Frem til nå har denne MOOC-en vært rettet mot spesielt de eldre elevene i skolen. Gjerne fra VGS og oppover. Jeg håper det vil komme flere innspill til riktig pedagogisk bruk også i grunnskolen, hvor chatting og asynkron kommunikasjon kan være utfordrende å få til på en konstruktiv måte. Her kan det ofte bli "drittsnakking" "utestenging" og "tullprat".
Kommentarer
Legg inn en kommentar